|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
E-post: ree(at)medtek.no |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Epidemiologi er en metodisk beskrivelse av sykdommers forekomst og forløp i relasjon til tid, sted og folkegrupper. En epidemi er en samling ensartede tilfeller, som i hyppighet overstiger forventningen i en gitt gruppe personer, i en gitt lokalisasjon og i en gitt tidsperiode (1). Innledningen i den danske epidemiologiboka av Foldspang, Juul, Olsen og Sabroe (312 sider) fortsetter med at de beskrivende svarene på spørsmålene: Hva, hvor, når og hvem? naturlig nok etterfølges av det årsakssøkende: Hvorfor? og de kurative og forebyggende problemstillingene: Hva nå?
I forordet til sin kortfattede og utmerkede norske innføring i epidemiologi og prosjektplanlegging (2), beskriver Bakketeig og Magnus (109 sider) hvordan interessen for epidemiologi har vokst raskt de siste årene. Det satses betydelige ressurser på helse, miljø og levekårsforskning. Kjennskap til epidemiologiske prinsipper er en forutsetning for kvalitet i det forebyggende helsearbeid og i klinisk forskning for å kartlegge sykdomsårsaker. For å etterkomme etterspørsel etter opplæring i epidemiologi fra mange ulike hold, har forfatterne samlet en meget instruktiv oversikt over epidemiologiens grunnbegreper, samt forutsetninger for vellykket prosjektarbeid.
Epidemiologien hører inn under de kvantitative fag, hvor tall og statistikk står sentralt. Forfatterne har imidlertid forsøkt å forklare begrepene med ord istedet for formler og tall. Hensikten med boka er å forklare tankeprosessen som ligger bak epidemiologiske prosjekter, og boka bør være obligatorisk lesning for alle som vil gjennomføre lokale undersøkelser eller delta i utforming av prosjektplanlegging. Epidemiologien har i de 19. århundre i etterkant av utviklingen innen patologi, biokjemi og fysiologi vokst fra en beskrivende disiplin til en kvantitativ vitenskap.
Selve ordet epidemiologi er sammensatt av de greske ordene "epi" = blant, "demos" = folk og "logos" = lære, og betyr altså læren om det er er blant eller rammer menneskene (3). Ahlbom og Norell har i sitt svenske innføringshefte (114 sider) satt seg som mål å forklare elementære begreper og formler som benyttes i epidemiologiske undersøkelser. Det legges stor vekt på å oppnå forståelse for validitetsproblemer ved planlegging av og tolkning av funn i epidemiologiske undersøkelser. Boka inneholder for hvert kapittel en rekke praktiske øvelser i form av spørsmål og regneoppgaver med løsninger og forklaringer og egner seg utmerket som en praktisk videreføring av boka til Bakketeig og Magnus.
Det ligger langt utenom formålet med dette kapitlet i Kvalitetshåndbok for samfunnsmedisin å skulle gjennomgå fagområdet epidemiologi. For å gi et inntrykk av begrepsapparatet innen faget epidemiologi, listes innholdsfortegnelsen i boka av Bakketeig og Magnus under kapittel VII Eksempler/maldokumenter.
Epidemiologi er et relativt nytt fagfelt hvor det er utviklet et eget begrepsapparat. Terminologi og definisjoner er sentralt for felles forståelse og tolkning av ulike situasjoner.
Sentrale begrepsdefinisjoner innen det epidemiologiske fagfelt finnes bl.a. i:
I ICPC-boka beskriver Bent Guttorm Bentsen behovet for definisjoner slik: "Ved innsamling av data fra primærhelsetjenesten er det nødvendig å ha nøyaktige definisjoner for begreper som beskriver hva som skjer. Overalt hvor det er mulig, bør definisjonene være standardiserte og entydige. Forskere som ønsker å samarbeide med eller tolke funn til kolleger i andre land, vil ha stor nytte av en standardisert ordliste for vanlige brukte helsebegrep. For å møtekommer disse behovene, har WONCA Classification Committee utarbeidet denne internasjonale ordlisten for primærhelsetjenesten". Som medlem i WONCA Classification Committee har Bent Guttorm Bentsen deltatt i utviklingsarbeidet og i ICPC-boka finnes en norsk oversettelse av den engelske ordlisten, med referanse til de engelske begrepene. Wonca's internasjonale ordlisten er senere kommet i revidert utgave.
Se eksempler på utvalgte definisjoner gitt i nevnte referansekilder.
Epidemiologien er læren om sykdommers utbredelse over sted og tid. Det er derfor også essensielt å utvikle definisjoner og målemetoder som kan standardisere stedsinformasjon i forbindelse med sykdom/ risikofaktoreksposisjon. Geografiske informasjonssystemer (GIS) kalles epidemiologiske registre der stedsinformasjon er registrert på en standardisert måte. Ytterligere lærestoff
Utfordringene innen epidemiologi i kommunehelsetjenesten er hovedsaklig innen det miljørettede helsevern, herunder smittsomme sykdommer. I tillegg kommer vurdering av sykdoms- og dødsårsaksstatistikk, samt virksomhetsdata. På bakgrunn av kartlegging og oversikt over problemene har man tenkt seg en form for lokal "kommunediagnose", hvor miljødata og sykdomsdata danner grunnlag for en arbeidshypotese. Årsmeldingen vil danne et viktig grunnlag for kommunediagnose og rullering av kommunens helseplan.
I Helsetilsynets veileder i samfunnsmedisin heter det bl a (kap 2.8):
Gjennom årsmeldingen oppsummeres og presenteres relevante data vedrørende:
Miljørettet helsevern generelt Et nytt kapittel 4a: Miljørettet helsevern ble (som et tillegg til kommunehelseloven) vedtatt i 1988 (7). Dette tillegget, som trådte i kraft 1.1.88, pålegger kommunehelsetjenesten tre viktige oppgaver:
De to første oppgavene fremgår av den nye paragraf 1- 4:
Den tredje oppgaven er beskrevet i kapittel 4a, om miljørettet helsevern, som i loven er definert som:
Helsemyndighetenes rolle i å forebygge sykdom og skade ligger i å samle kunnskap om helseproblemene og benytte disse til å foreslå endringer/gi premisser for tiltak ut fra begrunnede helsemessige argumenter.
Særlig aktuelle arbeidsområder i kommunehelsetjeneten er alle knyttet til epidemiologiske tema:
MSIS rapportene fra Folkehelsa (8) gir et godt bilde av aktuelle epidemiologiske problemstillinger innen smittevern i kommunehelsetjenesten.
Se for eksempler MSIS emneindeks for 1995 (8) som illustrerer mangfoldet av problemstillinger enhver kommunelege kan stå ovenfor. Behovet for referansemateriell og kollegers erfaring er innlysende.
Lover:
Forskrifter:
Rundskriv:
Smittevernloven etc. I kommunehelsetjenesten gir MSIS rapportene fra Folkehelsa det mest aktuelle og oppdaterte referansemateriell for praktisk smitte-epidemiologi. Som alternativ til å bruke basen som ligger her på KOMPASS, kan en lasten ned index-filene og lage et lokalt søkearkiv.
Egne arkiver er gjennomgått, dertil søk i MSIS-rapporter.
MSIS-rapporter, Medline, Publikasjonen "Helserådet"
Konkrete tiltaksplaner rettet mot de ulike sykdoms- og risikogruppene vil finnes innenfor de respektive kapitler.
Felles vil en foreslå følgende kriterier:
Epidemiologisk overvåkning
|
Struktur |
Prosess |
Resultat |
|
Tilgang på EDB-utstyr |
Rutiner for lokale registreringer |
Presentasjon av epidemiologiske data fra egen kommune som input til planarbeid i kommunen, (eks. gjennom Årsmelding) |
Kartlegging av epidemier
|
Struktur |
Prosess |
Resultat |
|
Kunnskap og edb- verktøy til epidemikartlegging |
Ferdiglagede maler for statistisk bearbreidelse |
Smitteoppsporing foretatt ved større utbrudd |
Epidemiologisk overvåkning
|
Struktur |
Prosess |
Resultat |
|
Finnes kunnskap (opplæringsplan) EDB-utstyr, rutiner for avviksbehandling? Ansvar for overvåkning |
Meldefrekvens til MSIS i kommunen |
Tiltak ved utbrudd dokumentert ved rapport mv. |
Metodikk ved gjennomføring av vitenskaplige undersøkelser
Disposisjon ved planlegging og gjennomføring av epidemiologiske undersøkelser: Innholdsfortegnelsen i Bakketeig LS, Magnus P. Epidemiologi og prosjektplanlegging. Ad Notam Gyldendal, Oslo 1993 gir en god disposisjon ved planlegging og gjennomføring av epidemiologiske undersøkelser:
Sjekkliste for kritisk gjennomgang av epidemiologiske artikler. Kst fylkeslege Pål G. Nord har utarbeidet en punktvis huskeliste til hjelp i kritisk vurdering av vitenskapelige artikler og rapporter.
En praktisk momentliste for planlegging, gjennomføring og rapportering av epidemiologiske undersøkelser basert på studier ved Folkehelseutdanningen i Tromsø, litteraturgjennomgang og praktisk erfaring er utarbeidet av ass. fylkeslege, pt. prosjektleder, Vegard Høgli (23) til bruk ved Epi Infokursene i regi av Offentlige legers landsforening.
Eksempel på praktisk epidemiologisk feltarbeid og bruk av dataverktøy:
I MSIS-rapporten for uke 44, 1995 presenteres en epidemiologisk undersøkelse av en mycoplasma pneumoniae epidemi i Sandefjord. Helsesjef Svein Lie brukte postnummer som geografisk identifikasjon, og kartla utbruddet ved hjelp av dataverktøyene Epi Info og Epi Map.
For samfunnsmedisinere flest er det viktig å kunne fremskaffe, analysere og tolke et variert datagrunnlag og å benytte resultatene fra denne prosessen som grunnlag for beslutninger om daglig drift, i budsjettkontroll og i planlegging av nye tiltak.
De opplysningene man ønsker foreligger oftest ikke på en slik måte at de kan benyttes direkte uten en videre bearbeidelse. I dag befinner vi oss imidlertid i en situasjon hvor kunnskap om faget samfunnsmedisin og bruk av EDB, maskinvare, dataprogrammer og datagrunnlag er tilgjengelig samtidig og kan utnyttes uten for stor innsats av tid eller penger.
Det er mange aktuelle datakilder. Den nye utgaven av nasjonalatlas for Norge, helse: Om livet og døden i Norge kan være svært nyttig for alle som er interessert i helse og regionale forskjeller. Atlaset gir en geografisk beskrivelse av helsetilstanden og helsetjenesten i Norge. Atlaset er utgitt i fellesskap av Statens helsetilsyn, Statns kartverk og Geografisk institutt, NTNU.
Statistisk sentralbyrå utgir nå (i forbindelse med Helse- og sosialdepartementets styrings- og informasjonssystem) en datadiskett (30) med en rekke befolkningsdata og sosioøkonomiske variabler foruten kommunehelsetjeneste-statistikk for alle landets kommuner. Innholdet på disketten er komprimert og må installeres gjennom en egen rutine. Følg veiledningen og velg f.eks. dBase dataformat, da både Epi Info og Epi Map kan lese dBase-filer direkte. Disketten inneholder en kort tekstfil (les.meg) med brukerinstruksjon. Et spesielt program på disketten (filectrl.com), er egnet til å kunne se på innholdet av tekstfilene. Ofte er en papirutskrift bedre.
Årsstatistikk for kommunehelsetjenesten, KOSTRA-forsøket, mv, er skritt på veien i å tilrettelegge lokale virksomhetsdata slik at de kan brukes blant annet til epidemiologiske formål. Se dette utsnitt om Allmennlegetjenetsen og kvalitetssikring/resultatvurdering hentet fra Definisjonskatalog for allmennhelsetjenesten